Annonse

lørdag 27. mai 2017

Fornying av bed

Endelig er det blitt vår i Trøndelag. April og mai har vært veldig kalde så hagen har ikke kommet så lang. Jeg fikk lukt litt i begynnelsen av mai, men ellers har jeg ikke kommet igang med sesongen, før i dag. 

Dagens prosjekt er et bed på forsiden av huset, under vinduene i utleieleiligheten. Det har stått to store tujaer og en stor sypress her, men de ble fjernet for noen uker siden. Det ble ganske så tomt i bedet, så noe måtte gjøres.

Jeg fikk klipt buskene som er der og luka bort litt hestehov, løvetann og vassarve. En gammel Buskmure var helt tørr så den fikk jeg fjernet. Stubbene etter tuja og sypressen får stå. Jeg har ikke sjans til å få dem fjernet. Det tok meg to timer å rydde og en times tid å plante.

Jeg glemte å ta bilder før jeg begynt, men slik ble det etterpå:

 Øvers her ser vi den rosa Løyntnantshjerten som jeg planta her for snart 10 år siden. Videre oppover i skråningen står 4 små forvokste busker som var her da vi flytta inn. Jeg fikk klipt dem ganske bra tilbake, men mulig jeg skulle ha klipt dem enda mere ned.

3 hostaer har vært relativt bortgjemt bak de store buskene. Jeg håper de skal komme mer til sin rett nå. Én kan sees helt nede til høyre i dette bildet

Deler av bedet forfra. Helt til venstre og midt på dette bildet er de to siste Hostaene. Noen skrantende tulipanblader kan også sees her. Det siste bildet ble det desverre ikke noe av.

Hvis jeg ikke husker helt feil har jeg plantet to røde Solhatt, en hvit Orientvalmue, to bronsebladete Alunrot, en hvit Høstanemone, en hvit og en rosa Løyntnantshjerte, en blå Fjellflok, en hvit Stjerneskjerm, to mørkerøde Stokkroser, en blå Ridderspore, en blå Storhjelm og flere rosalilla Kantlobelia.

En gul tulipan kan sees på to av bildene. Til venstre for den rosa Løyntnantshjerten som står der fra før, er det flere tulipaner i gult og orange. Buskene i skråningen har rosa blomster og det er noe prydgress og blå Allium lenger oppe og til venstre. 

Dette bedet får veldig lite naturlig vanning, så jeg må virkelig passe på framover så alt overlever. Tror jeg må ta flere bilder av dette bedet også, men nå trenger rygg og knær hvile.

lørdag 12. november 2016

Innetid

Hagen ute har vært overlatt til seg selv denne sommeren. Huset har vært prioritert med oppussing av kjøkken og bad, og skifte av tak, undertakk og isolasjon. I tillegg har ikke sommerværet vært noe å skryte av, så det eneste vi har gjort er å klippe plen og bedene ble lukt på våren før stilaset rundt huset umuliggjorde den jobben for resten av sommeren.

Men det finnes andre ting å bruke tiden på enn utehagen. I dag har endelig orkideene mine fått seg en velfortjent ompotting. Mulig våren er et bedre tidspunkt, men nå hadde jeg anledning til å gjøre det.

Det er sikkert to år siden sist så her er det mye røtter som strekker seg opp og ut av krukka. Skal dette få plass igjen må jeg redusere røttene. Denne har også tydeligvis stått med samme side mot vinduet lenge, for hele planten har vokst mot ene siden og røttene mot andre siden. Og denne var ikke den eneste som så slik ut. 

   
Her er alt ute av potta.

Først må "jorda" bort

Så klipper jeg bort den nederste biten av 
stengelen som har gamle røtter

Da ble det litt mer håndterig

Nå er det plass i krukka.
På tide å fylle på med "jord"

Etterpå vanner jeg forsiktig
med svak orkidegjødsel

Det ser litt bedre ut nå :)
Ikke bare har røttene
fått plass nede i "jorda",
men hele planten står
riktig vei igjen














 Så mye røtter har jeg klipt 
bort fra 13 orkideer i dag

Og her er hele "gjengen" ferdig pottet om

Orkideene har blomstra bra i høst. Nå er det bare to igjen og her er den ene:

Da jeg var ferdig og hadde rydda opp, oppdaget jeg en liten en som jeg hadde glemt. Da var det bare å brette opp armene igjen og gi den samme spa-behandlingen som de andre. 

Nå er alle fornøyd :)

lørdag 24. oktober 2015

Men hagen var ikke død...

På avstand ser egentlig hagen litt død og livløs ut nå i slutten av oktober, men når jeg ser nærmere etter har den sine lyspunkter og fargespill.

På verandaen har jeg latt kaprifolen få sette bær. Det har blitt riktig så dekorativt.


I potten har kaprifolen fått selskap av disse:


Rosene prøver seg med en runde to:




Den lille Syrinhortensiaen som står på verandaen, blomstrer så vidt, men den som står i hagen har ikke blomster i år.




En av peonene har fått fine høstfarger:


Denne busken, som jeg ikke vet navnet på, viser seg fra sin beste siden




Håper det fine været holder en uke til, så kanskje alle plommene rekker å bli helt modne også


Ha en fin høst alle sammen :)

tirsdag 18. august 2015

Gentle harmonie

Jeg har egentlig aldri vært noe rosemenneske, men nå tror jeg nesten jeg må konvertere. Min vakre Austin-rose Gentle harmonie Ausrumba har de siste dagene vist seg fram i all sin skjønnhet. Og så deilig den dufter! Enjoy!










søndag 28. juni 2015

Endelig noen sommerdager.

Denne og sist helg har vist at det er sommer tross alt. Blomstene i hagen er veldig sene og det har ikke blitt noe fotografering i det siste. Noe jeg angrer på nå. Hagen er en fin avkobling når hverdagen ellers er stressende.

Sist helg fikk jeg satt opp paviljongen og denne helgen har den blitt flittig brukt. Som vanlig finner jeg ikke igjen pynten jeg pleier å sette fram. Jeg legger dem på et lurt sted hver høst og finner dem ikke igjen om våren :)

Så istedet har jeg pyntet med villblomster i dag



I tillegg fikk jeg opp hegekøya i dag, så det er bare å glede seg til mange varme sommerdager

fredag 15. mai 2015

Dramatiske dager i hagen

Det er dramatikk i hagen for tiden... I

I dag har hundrevis av hvitvei måtte bøte med livet. Halshugd og maltraktert. Revet i fillebiter. De ba så vakkert for seg, men de frekkeste som hadde lurt seg ut i plena greide seg ikke.


Men noen hadde vært lure. De lurte seg under busker og inntil bjørkestammene, der monsteret ikke kom til.




Andre søkte sammen i store mengder som fisker i stim eller fugler i flokk i håp om å sjarmere fienden i senk.



Og det virket. Vakker er den, Anemone nemorosa der den smiler i vårsola, alene og i flokk.


Jeg har funnet synderen til den store hvitveisdøden. En liten Stiga står nå i garasjen og skammer seg.

Men det har vært flere mord i hagen. Dette er nok selve åstedet:



Noen meter borte fant jeg offeret. Den ble erklært død på stedet.


Og her er synderen. Han hverken angrer eller skammer seg ser det ut til...


Har forøvrig løst gåten i innlegget fra 26 april. Kuleprimula. Bladene har blitt mere normale etterhvert som de ble større.


Enn så lenge står den i bur. Men det er kun til sitt eget og naboenes beste. Hunden er gravegal og kommer til dette bedet om det ikke gjerdes inn.