Men hagen var ikke død...

På avstand ser egentlig hagen litt død og livløs ut nå i slutten av oktober, men når jeg ser nærmere etter har den sine lyspunkter og fargespill.

På verandaen har jeg latt kaprifolen få sette bær. Det har blitt riktig så dekorativt.

I potten har kaprifolen fått selskap av disse:

Rosene prøver seg med en runde to:

Den lille Syrinhortensiaen som står på verandaen, blomstrer så vidt, men den som står i hagen har ikke blomster i år.

En av peonene har fått fine høstfarger:

Denne busken, som jeg ikke vet navnet på, viser seg fra sin beste siden

Håper det fine været holder en uke til, så kanskje alle plommene rekker å bli helt modne også

Ha en fin høst alle sammen :)

Gentle harmonie

Jeg har egentlig aldri vært noe rosemenneske, men nå tror jeg nesten jeg må konvertere. Min vakre Austin-rose Gentle harmonie Ausrumba har de siste dagene vist seg fram i all sin skjønnhet. Og så deilig den dufter! Enjoy!

Endelig noen sommerdager.

Denne og sist helg har vist at det er sommer tross alt. Blomstene i hagen er veldig sene og det har ikke blitt noe fotografering i det siste. Noe jeg angrer på nå. Hagen er en fin avkobling når hverdagen ellers er stressende.

Sist helg fikk jeg satt opp paviljongen og denne helgen har den blitt flittig brukt. Som vanlig finner jeg ikke igjen pynten jeg pleier å sette fram. Jeg legger dem på et lurt sted hver høst og finner dem ikke igjen om våren :)

Så istedet har jeg pyntet med villblomster i dag

I tillegg fikk jeg opp hegekøya i dag, så det er bare å glede seg til mange varme sommerdager

Dramatiske dager i hagen

Det er dramatikk i hagen for tiden... I

I dag har hundrevis av hvitvei måtte bøte med livet. Halshugd og maltraktert. Revet i fillebiter. De ba så vakkert for seg, men de frekkeste som hadde lurt seg ut i plena greide seg ikke.

Men noen hadde vært lure. De lurte seg under busker og inntil bjørkestammene, der monsteret ikke kom til.

Andre søkte sammen i store mengder som fisker i stim eller fugler i flokk i håp om å sjarmere fienden i senk.

Og det virket. Vakker er den, Anemone nemorosa der den smiler i vårsola, alene og i flokk.

Jeg har funnet synderen til den store hvitveisdøden. En liten Stiga står nå i garasjen og skammer seg.

Men det har vært flere mord i hagen. Dette er nok selve åstedet:

Noen meter borte fant jeg offeret. Den ble erklært død på stedet.

Og her er synderen. Han hverken angrer eller skammer seg ser det ut til...

Har forøvrig løst gåten i innlegget fra 26 april. Kuleprimula. Bladene har blitt mere normale etterhvert som de ble større.

Enn så lenge står den i bur. Men det er kun til sitt eget og naboenes beste. Hunden er gravegal og kommer til dette bedet om det ikke gjerdes inn.

Ja visst gör det ont när knoppar brister

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.

Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider-
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra -
svårt att vilja stanna
och vilja falla.

Då, när det är värst och inget hjälper,
Brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar
glömmer att de skrämdes av det nya
glömmer att de ängslades för färden -
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.

Karin Maria Boye (1900 - 1941)

Våronn

I dag har jeg fått rakt ferdig plena. Det er ikke så mange dagene siden den siste snøen forsvant, og nå var det tørt nok til å rake. Jeg har også fått klipt av gamle frøstander på nikkesyrinen. Den har blitt stor og det er vanskelig å nå opp i toppen på den. Det har også kommet mange rotskudd som må flyttes, men det er en jobb jeg trenger litt hjelp til så det får bli litt senere.

For noen år siden innførte jeg Lupiner i hagen. Jeg vet det ikke er helt bra, men det er så lite som trives her så da blir man litt ivrig på det som faktisk liker seg i leira. Så langt har jeg nøyd meg med å røske opp stenglene med rota når de har blomstra av. Men nå var det opptil flere som nærma seg Akeleiene mine, så de ble fjernet. Håper de ikke blir mer problematisk enn det i framtiden heller.

De står flere steder i bedet langs baksiden av huset. Jeg fikk lukt ferdig her i dag.

Et par-tre steder i hagen har det overlevn hvite og lillastripete krokus, og et sted også gule:

Hvitveien er alltid velkommen under busker og trær. Disse står under Nikkesyrinen:

Denne krabaten dukka opp i ene bedet mitt. Jeg trodde jeg bare hadde primula her, men er dette en primula? Bladene er stive og ganske blanke.

Forslag mottas med takk :)

Ha en fin uke!

Det våres

Sakte men sikkert går det mot vår. Med snø/sludd annenhver dag går det ikke så fort, men noen dager har vi bra med varme og da går det nesten an å se forskjell fra dag til dag.

De første dagene etter jeg kjøpte Helleborusen min, hang den med hodet. Det ble nok litt kalde netter. Jorda var helt stivfrossen. Men nå har den ikke bare kommet seg, den har også skiftet farge!

Er den ikke vakker?

Nydelig rosatoner ønsker oss velkommen hjem.

De nyeste er fortsatt lyse.

Denne synger på siste verset, men den er fortsatt vakker:

De lilla krokusene mine titter opp flere steder i hagen og ser ut til og trives

Hvert år ser jeg det samme merkelige fenomenet. Spireaen min blir først grønn under takskjegget. Det blir nok enda mer tydelig om et par dager.

Helt inne ved veggen har den kommet godt i gang.

Fuglene synger og det begynner og lukte vår. Nå håper jeg at den siste snøen forsvinner fra bakhagen snart og at telen går i plena.