I dag har hundrevis av hvitvei måtte bøte med livet. Halshugd og maltraktert. Revet i fillebiter. De ba så vakkert for seg, men de frekkeste som hadde lurt seg ut i plena greide seg ikke.
Men noen hadde vært lure. De lurte seg under busker og inntil bjørkestammene, der monsteret ikke kom til.
Andre søkte sammen i store mengder som fisker i stim eller fugler i flokk i håp om å sjarmere fienden i senk.
Og det virket. Vakker er den, Anemone nemorosa der den smiler i vårsola, alene og i flokk.
Jeg har funnet synderen til den store hvitveisdøden. En liten Stiga står nå i garasjen og skammer seg.
Men det har vært flere mord i hagen. Dette er nok selve åstedet:
Noen meter borte fant jeg offeret. Den ble erklært død på stedet.
Og her er synderen. Han hverken angrer eller skammer seg ser det ut til...
Har forøvrig løst gåten i innlegget fra 26 april. Kuleprimula. Bladene har blitt mere normale etterhvert som de ble større.
Enn så lenge står den i bur. Men det er kun til sitt eget og naboenes beste. Hunden er gravegal og kommer til dette bedet om det ikke gjerdes inn.
